De fleste skansegutter kan nok både tekst og toner til Skansemarsjen. Men hvem har skrevet ordene - og hvem har laget melodien, vet man det?
Det var på landturdagen 3. juni 1928 at marsjen ble spilt for første gang, Hjalmar Anderson hadde komponert den og Alfred Madsen var mester for teksten.

Hjalmar Anderson var ikke skansegutt. Han har komponert flere marsjer, blant annet en Bergensmarsj, som ble meget populær rundt 1930. Da var det nemlig på tale å endre byens navn til Bjørgvin. Teksten kom snart på folkemunne, og bergenserne sang av full hals:

Bergen skal byen hete!
Prøv ikke å endre på det!
Bergen skal byen hete,
sitt navn skal den eie i fred.
De stolteste skuter drog vide
på havet fra havn til halv.
Og flagget i toppen var Norges,
men akter som Bergens navn.

I 1933 ble Hjalmar Anderson dekorert med en Skansemedalje for den feiende marsjen han hadde laget. Det syntes og synes i hvert fall skanseguttene. Så får nå andre, som tror de er større autoriteter, mene hva de vill.


Tekstforfatteren, Alfred Madsen, er vel kjent av alle skansegutter. Han begynte i Skansens Bataljon like etter århundreskiftet, fikk orden i 1910 og var en interessert og innsatsvillig gamlekar de siste ti årene av sitt liv. Det beynte med Skansemarsjen i 1928 og senere kom flere sanger for Skansens Bataljon, bl.a. ved 70-års jubileet i 1930. Som taler ved større og mindre begivenheter på Skansen var Alfred Madsen uovertruffen. I flere år redigerte han SKANSEGUTTEN og satte sitt preg på bladet med både spøk og alvor. Til 75-års jubileet i 1935 utgav han en historisk oversikt over korpsets utviklig til da - og dette skriftet har vært av uvurderlig betydning for alle som har bekjeftiget seg med Skansens Bataljons historie senere-hen.
I en kortere periode utgav og redigerte Alfred Madsen et spesielt blad for buekorpsbevegelsen her i byen - Bergens Guttekorpsblad - men det gikk inn etter kort tid p.g.a. vanskelig økonomi. Ellers var Alfred Madsen en flittig bidragsyter til byens aviser. Han hadde en glimrende penn, som leserne visste å sette pris på.
I de senere år av sitt liv drev Madsen en tobakksforretning i Fjellgaten, men hans hu stod helst til litteratur av politisk og filosofisk karakter. Den som hadde tid, kunne få mang en interessant innføring både i Schopenhauer og Kant, og Marx med, i den lille tobakksbutikken.


For sitt virke til fordel for Skansens Bataljon ble Alfred Madsen dekorert med den første HELTEBORGORDEN i 1933. Den er nå utstilt i Buekorpsmuseet i Murvelvingen.
Desverre døde Alfred Madsen så altfor ung. Da Skansens Bataljon kom tilbake fra sin første Haugesundtur i 1938, ble guttene møtt med det triste budskap at Alfred Madsen var gått bort.




I journalen for 1938 har korpsets sekretær, 4. løytnant Christian Knudsen, skrevet disse minneord:
Det ufattelige er hendt, Alfred Madsen er tapt for oss. Vi vet alle hvilket utrettelig arbeid han har lagt for dagen, og vi vet også med hvilken energi han gikk inn for dette arbeid. Bare det beste var godt nok for ham. Hans mål var å få så mange som mulig interessert i bataljonen, og han oppnådde hva han strevet for. Budskapet om hans død kom nokså plutselig på oss da vi steg i land landtursdagen. Nokså pussig forresten at hans død falt sammen med korpsets mest begivenhetsrike dag.
Madsen var besjelet av en merkelig, ja, en kan nesten si ufattelig buekorpsånd, som få av oss er i besittelse av. Hans varme følelser for bataljonen og hans alltid smittende humør støttet bataljonen og dens berundrere. Vi har alle sammen bare gode ord å berette om han, bare lyse minner tilbake. På bataljonens vegne lyser jeg fred over hans minne